Ny blogg!

Den nye bloggen finner du på:

faceboock.wordpress.com

Innlegg kommer!

Tema som vil bli drøftet:

- Hvordan oppføre seg på en buss

- Danseband (selvfølgelig)

Dagblabla

Vær hilset, mine apostler! Grunnet noe som nødig kan klassifiseres som annet enn en hissig rottweiler av en tentamensuke har jeg ikke tid til å skrive noe særlig denne uken, men det betyr ikke at vi ikke tar oss tid til å henge ut en av landets desidert flaueste nettaviser (men jeg leser den likevel, hveer dag), kun slått av “Møringpostens” satsing på interveven. Og VG selvfølgelig.

Idag serverer de oss et splitter nytt ord, som sannsynligvis ble dannet da lageret var tomt for “SELVMORD”-overskrifter, og “ØKSEMORD MED AVSAGET HAGLE” ikke passet seg. I proudly present to you, “SELVDRAP”:

Selvdrap :/

Dagens “Hmmm..”-moment

Dette var dette som møtte meg da jeg skulle inn å røske meg med meg en frekk liten GoMorgen-yoghurt i kantinen idag (grønn selvfølgelig):( legg merke til at kantinen var fullt bemannet og at det idag er 22. april:)

det er bare noe grunnleggende hmmm over dette her : S

Dagens ord!

Idag tenkte jeg at jeg skulle poste en aldri så liten hyllest til mitt absolutte favorittord her i verden. Dette er ordet som passer best dersom du sitter og klør deg nokså tankeløst i hodebunnen mens du skuer utover de anslagsvis fjorten og et halvt kilo porselen du med et uhell knuste utover grandtante Regine Sofies stuegulv, og ordet vi snakker om er selvfølgelig:

“Hmm..”

Det er imidlertid verdt å nevne at “hmm…” er et ord med mange betydninger. Ja, for “Hmm…” er som stikksagen til din far, den kan brukes til alt, til hverdag og til fest. Noter deg likevel at ordet “Hmm…” har en del lokale variasjoner, men jeg skal prøve å briefe gjennom hovedformene og deres bruksområder her:

“Hmm…”

Dette er den ubøyde formen av ordet i generell passiv gereudium i predikativ tredje kasus. Denne formen bruker man dersom man befinner seg på ferietur til Tyrkia, og man på vei hjem fra stranden finner ut at strandvesken du bærer på ikke inneholder penger, pass og mobil slik den skulle ha gjort, men heller en sveitisk labrador og en pakke Dent.

“Hmmmmmmm…”

Dette er den formen som brukes når man ikke forstår stikkelsbæret av noe man strengt tatt burde forstått stikkelsbæret av, for eksempel matteoppgaven til de fire år yngre bror. Den generelle regelen er at man drar lengden av “Hmmm”en proposjonalt med hvor lite du forstår, i tillegg til at klør deg litt dvaskt i hodebunnen eller evt. klør deg i et fiktivt skjegg. “Hmmmmmmmm..” brukes gjerne også sammen med den ubøyde formen av “dette var snurrig… var ikke sånn vi lærte det…”

“Hmh!”

Dette er grynteversjonen og en lokal dialekt man kanskje helst finner steder der det er forventet at man kommuniserer via grynt og bjeff, slik som for eksempel militæret. Direkte oversatt uttrykker “Hmh!” egentlig skuffelse fra offiseren sin side når du for engangs skyld har redd sengen din så pent opp at han ikke har noe grunnlag for å bjeffe deg veldig høyt anslagsvis 7,5 cm fra hoderegionen din for å deretter be deg ta din egen skostørrelse i armhevninger mens du fatter det russiske alfabetet baklengs.

“Mhmmmm..”

Dette er egentlig et annet ord, men de er så beslektet at jeg velger å ta det med likevel. “Mhmmm” er i bunn og grunn synonymt med “Ja”, men bruksområdene til disse ordene er vidt forskjellige. Mens “ja” brukes for å uttrykke at du er positiv til utsagn X fra part A, brukes “mhmmmm” når du later som du følger med i en samtale med et familiemedlem fylt 60. Fordelen med “mhmmm” i forhold til “ja” er at “mhmmm” kan sies når som helst mens den andre parten snakker, fordi det i motsetning til å avbryte bare uttrykker at man er enig (evt. er enig om å være uenig).

Hmm!

With or without you

Det har blitt litt lenge siden nå, og jeg regner strengt tatt ikke med at bloggen min har flere lesere enn den uoffisielle fansiden til Inre Nærøysund Trekkspillklubb i disse dager. Men det får egentlig bare være det samme, trøsten er  at Stian i klassen kvitret meg i øre en heller mindre spenstig naturfagtime om den beryktede proteinsyntesen at de magiske trylleordene som skal til for at Google skjenker meg lesere i bøtter og kartonger er “how to get laid”. Takk for tipset Stian! Som en personlig tusentakketakk fra forvirret-konsernet skal vi la være å spekulere hvordan i all verdens land og rike du kom frem til de nevnte trylleordene.

Idag tenkte jeg å drøfte litt rundt fenomenet menn iført dresser som er så fast i fisken at jeg ikke kan annet enn å utelukke alle andre muligheter enn at de er strøket med med en middels stor veivalser. Menn av denne rasen har jeg som regel ingenting imot så lenge de ikke står i køen på Ica og med handsfreen borret inn i skallen mens de bjeffer høyere enn en polsk-ukrainsk rottweiler om hvor vill i salatan den flunkende nye BMWen er på vei ut til yatchklubben til person B i den andre enden som etter all sannsynlighet har et hår som er glattere enn europavei E18 etter den har fått stiftet bekjentskap med den norske vinteren.

Nei, det er ikke før dressmennene befinner seg mindre enn ti meter ifra fenomenet mikrofon jeg kjenner hjernemassen blir forvandlet til en kokende gryte med meksikansk gryterett, akkopagnert av at jeg kjenner en heller mindre beskjeden trang til å slå noen veldig hardt med en pakke findus fiskegrateng eller evt. trøstespise Daim-iskake mens jeg ser på gamle episoder av Bjørnen i det blå huset på VHS.

Jeg vil på mange måter si at mine medmennesker kan takke han som befinner seg litt høyere oppe i divisjonssystemet for at jeg ikke hadde noe fiskegrateng tilgjengelig da jeg for ikke lenge siden fikk være vitne til at De nye gitarkameratene rått og nokså brutalt voldtok den gamle U2-klassikeren “With or Without You” på radion. Nå skal det riktignok sies at min kjærlighet til U2 blir en sak for NRK distriktsnytt eller evt. Norge Rundt helt enda, og jeg mener  også å huske at jeg engang i tiden ytret så fjongt at jeg synes det å høre U2s “One” var en lidelse på linje med å vitale kroppsdeler torturert ved hjelp av brekkjern, fluesmekker og Zalo med sitronsmak. Den dag idag innser jeg at dette er en stor feil av meg, ettersom lærpisk og sirkelsag selvfølgelig må legges til listen, men jeg må likevel kunne medgi at U2 har sine øyeblikk.

Et av de var, og legg merke til VAR at With or wihout you, men denne sangen står nå like høyt i kurs som telttur til utkanten av Gazastripen takket være fire dresskledde smørklumper som ville fått selveste Julio Iglesias til å se ut som en lettere alkoholisert gruvearbeider fra sydlige-Turkmenistan. En venn av meg fortalte en aldri så liten røverhistorie om guttegjeng X som engang hadde fått i seg såpass mye sviskejuice at de bestemte seg for å fyre en grandiosa i ovnen før de tok apostlenes hester fast og satt kursen mot byn. Dette resulterte selvsagt i en røyklagt leilighet og en grandiosa som visstnok skal ha blitt så godt stekt at ordet “svidd” fikk en helt ny dimensjon (det ryktest også om at det ble dannet et nytt grunnstoff under forbrenningsprosessen).

For meg blir det naturlige å gi grandiosaen rollen som With or without you, og De nye gitarkameratene rollen som guttegjeng X som fant det lurt å la U2s gamle klassiker få deile seg i 250 grader celsius på ubestemt tid mens de tok turen på byn. Jeg tror ihvertall sangen til U2 føler seg omtrent sånn som grandiosaen til guttegjeng X følte seg etter en god runde i ovnen.

BONUS:

Jeg har lovet min gode venn Annette å poste et bilde av en pjokk som visstnok skal ligne over gjennomsnittlig mye på meg selv her på bloggingsen. Personlig greier jeg ikke å gjøre opp en mening rundt problemstilllingen (?), så jeg lar det være opp til dere å bedømme!

=

dette var forresten det eneste bildet av meg som var mulig å oppdrive ettersom jeg a) har prestert å slette facebooken min b) kan nevne sikkert tusen millioner ting som jeg liker bedre enn å bli tatt bilde av (og det inkluderer å lakkere grandtante Astrid Amalies stuebord med tannkost). Men dett var dett for idag, farvel mine venner!

Dagens VG-overskrift!

Det er mange spørsmål som fremdeles går under kategorien “ubesvart” der ute i den store vide verden. Hvem er vi? Hva gjør vi her? Er det mulig å åpne et glass Noras hjemmelagde bringebærsyltetøy uten å måtte ty til butanbrenner eller brekkjern?

vg.no, den kanskje dårligste nettavisen siden Napoleons glade dager flesket for ikke lenge siden til med det som må være den mest fantastiske overksiften jeg har sett på lenge:

Uten tvil en av de bedre jeg har sett fra vg.no siden forrige istid, og den stiller seg pent inn i rekken klassikere sammen med luringer som:

- “Slik blir du perfekt”

- “Her reiser du i sommer”

- “Gutt (5) spist av gris”

- “Spiste potetchips – fikk hår i munnen”

Hadebra!

Enda mer om interveven og andre fiksfakserier

Idag var jeg for aller første gang innpå skolemailen min, og fikk til til min store overraskelse være vitne til noe av det så må være det desidert dummeste som har blitt gjort i moderne tidsregning:

Jassåja, det som engang var en helt tom innboks var nå blitt ersattet av seks sider med propaganda om at innboksen min oversteg plassbegrensingen. Hmmm, nå er jeg ikke professor i metafysikk, men jeg finner likevel heller STORE logiske brister i at en innboks som er overfylt regelrett teppebombes av mailer som informerer meg om nettopp dette. Det blir som å leie inn Kirkenes’ mannskor for å synge til de som satt og snakket baki kroken på biblioteket at lydnivået må ned…

Fantastisk!

Interveven og kyberspacet

Det slo meg idag når vi fikk fri fra skolen fra halv tolv og utover hvor fantastisk lite innholdsløst livet mitt er uten internett:

For der satt jeg, med Grandiosaen (kjøttdeig og løk) i ene hånden, earl-grey teen (blandet fifty fifty med sukkerbiter)i min andre, anslagsvis femten puter sortert mer presist enn en gjennomsnittlig russisk militærtropp bak ryggen min og selvsagt det nye Röyksopp-albumet dundrende så høyt i bakrunnen at min gamle nabo fru Espelid må ha ringt både dyrvernforbundet og Secret Service mens hun søkte dekning i bomberommet lengre nede i gaten.  Ja, alt var med andre ord tilrettelagt for en Petter-time av kosmiske aspekter, men det hele skulle selvfølgelig pulveriseres av de gyldne strofene “Page not found:Error 404″.

Til tross for at jeg egentlig følte tiden var moden for å banne veldig høyt på samisk og plassere knyttneven gjentatte ganger i skjermen fant jeg det heller fornuftig å ta første vers av “Nede på stasjonen” baklengs men jeg pustet rolig ut og satte kursen mot dataskapet i slottet. Dette gikk selvfølelig til ved at jeg reiste meg uten å huske at Grandiosaen lå på et fat på beina mine, slik at Grandiosaen fikk seg en fin bue ned på gulvet der den fordelte seg jevnt og greit utover parketten. Med bunnen opp selvfølgelig. Flottflottflott! Ti og en halv mopperunder seinere var det imidlertid dette synet som møtte meg i dataskapet:

Jeg er ikke helt sikker, men jeg føler jeg er inne på noe når jeg sier at dette synet ikke bør si deg NOE som helst med mindre du går under dekknavnet “Data-Dan” og ukens utvilsomme høydepunkt finner sted onsdag kveld når du tar backup av dataen din mens du repeterer noen klassikere fra Windows-kapitlet i vitseboken din. For min del klødde jeg meg først gjentatte ganger i hodebunnen mens jeg stirret så tomt ut i luften at at selv en hissig Vladimir Putin må ha sett ut som en lettere apatisk urangutang. Deretter fulgte tanken om hvor gøy det måtte ha vært å gå agurkas med en hagesaks i dataskapet, for å deretter evt. vise massakren til naboen våres som investerte en helg i å plukke, banne, ringe NextGenTel, skru, og tilslutt ringe NextGenTel igjen for å få dataskapet våres til å tute og gå.

Men nå er det hele oppe og ruller igjen, og jeg kan endelig innhalere den lunke earl-grey-teen min mens jeg skummer gjennom youtube for filmer av folk som spiser hotdoger veldig, veldig fort, slår på hverandre med en frossen agurk og prøver å gjøre hagemøblene sine til stupebrett:

EDIT: HVA?!? Filmen har blitt slettet grunnet “Terms of violation”! Dette var favorittvideoen min!

Sesam Stasjon++

Det var i naturfagtimen idag at min meg om min kompanjong Simon diskuterte våre femtidsplaner at det hele kom frem. Simon ytret så smått at han så for seg en fremtid med svette, blod og eksamen i tennissokkbretting i militæret, og jeg turte å såvidt å påpeke min skepsis. “Såvidt” fordi jeg har som en tommelfingerregel at man IKKE stiller seg skepsis til folk som er utdannet til å stå å brøle mindre dannede gloser anslagsvis 7 cm fra mottakerens øre, og som i tillegg har en kropp som har den evnen å ta et høyere antall pushups enn sitt eget bowlingskonummer. Heldigvis for meg har ikke Simon kommet i militæret enda, og såvidt meg bekjent har han ikke for vane å verken sortere boxerne sine etter farge, lukt og smak eller å brøle folk veldig høyt veldig få cm fra øreregionen deres.

Men ja, Simon i militæret, men hva med meg? På spørsmålet om hvor Petter-skipet hadde planer om å kaste anker kunne jeg ikke la være å legge skjul på at jeg ser for meg en hverdag ikke veldig ulik det Jack Bauer må hamles med. Det hele kan strengt tatt oppsummeres med disse ord: bomber, granater, terrorister, hotline til presidenten, muskler på størrelse med honningmeloner og et blikk som er macho at Arnold Schwarzenegger uttoner seg som Klara Ku etter tre-fire runder persille-te. Ettersom Simon dessverre er bekjent av mine egenskaper som machomann og testosteronbombe med hår på tenna og is i magen ble vi tidlig enig om at en karriere som spesialagent for de amerikanske myndighetene neppe blir å finne på min CV med det aller første.

Men det betyr ikke at alt håp er ute. Neida, for det er jo en grunn til at det er et yrke som går under tittelen “skuespiller”. Jeg skal prøve å la vær å påstå at min skuespillerkarriere hittil i livet har vært noe stort mer enn et bare titalls breddegrader unna “middels”, der min hittil største rolle var å spille et grantre i Tornerose i andreklasse. Nå skal man riktignok ikke undervurdere det å stå bak en grønnmalt planke å holde den oppreist gjennom 45 minutter uten å si et eneste ord eller røre på en eneste muskel, men jeg vil si det er en ørliten overdrivelse å investere sparepengene i at Oscar-statuetten blir å finne i bokhyllen min med det første. Uansett, siden vi først var inne på det reiste Simon det som må være ukens, eller kanskje til og med månedens spørsmål:

Og for ordens skyld, her er et bilde av dem begge:

VS:

Måtte den beste vinne, snakkes!